Min nye venn er ei symaskin av sånn cirka førkrigsmodell som jeg har fått låne av bestemor. I følge hun så skulle hun visst aldri sy igjen, det samme gjaldt visst lefsebakst. Så symaskina kunne jeg få låne på ubestemt tid. I løpet av de siste dagene har jeg lekt meg litt med denne. Resultatet syns på bildet over. Ikke helt fornøyd, men det skyldes vel heller syersken enn symaskina!
Denne nye vennen min skal også få lov til å gjøre sin innsats på finpussen til det hemmelige prosjektet mitt. Gardiner skal sys, må bare finne stoff til disse først... Men om ikke lang tid skal også dette rommet være klart. I bunn og grunn gjenstår bare å få møbler på plass, rydde samt gardinene da. Ikke uverkommelig, bare anledningen byr seg!