tirsdag 29. juni 2010

Den lykkelige eier av...


... et roterom! Forøvrig et rom som nok aldri kommer til å bli vist her. Egentlig liker jeg ikke roterom, planen har hele tida vært å ikke ha så mange ting at de trenger et eget rom. Men det har jeg altså, og på en måte er jeg veldig glad for å ha dette rommet for hvor skulle jeg ellers ha alt som må unndras offenttligheten? Sånn som klesvasken, støvsuger og ellers alt annet som man har.

Dette rommet er et sorgens kapittel, man må åpne døra forsiktig for å unnå ras. Man får ikke gått over gulvet, men må følge oppmerket veg gjennom rotet. Ting står stablet overalt, men det meste ligger lettere hensleng der de tilfeldigvis har havnet.


Drømmen hadde vært et lite, men romslig og godt organisert bøttekott. Og ikke minst en real opprydding på husets mest skamfulle rom. For jeg har en mistanke om at mye av det som skjuler seg i alt kaoset på ingen måte trengs...

Dette roterommet er egentlig et soverom med relativt god størrelse, men ettersom vi ikke har behov for dette rommet nå har det altså blitt tatt i bruk som lagerplass for alt mellom himmel og jord. Hva skal jeg gjøre den dagen jeg kanskje må ta i bruk dette rommet til soverom? Det blir ett av to: enten en virkelig opprenskning - eller så må jeg lære å stable rotet bedre sånn at det får plass ellers i huset!

Et innlegg om ingenting, men ettersom det er akkurat ingenting som skjer om dagen så passet det bra...

torsdag 24. juni 2010

En gammel venn


Under en ryddesjau hjemme hos mamma dukket en gammel venn opp igjen, Krølle, den gode gamle bamsen min. En god venn gjennom tykt og tynt. Selv om det er flere år siden vi har hatt kontakt, fant vi fort igjen tonen.


Krølle fikk selvfølgelig lov til å bli med hjem, og bor nå på soverommet mitt. Der regjerer han på hylla og passer på oss alle om natta. For lille Frida-vovsen er nemlig ingen vakthund...
Men Krølle tar jobben seriøst!


Emilie syntes også Krølle var en sjarmerende kar, han har riktignok blitt litt tufstete i pelsen med årene og har mistet ett øye. Og etter litt overtalelse fikk jeg lov å ha han i fred, for Emilie har jo kosefilla si så da må jo også mamma få lov til å ha bamse hos seg...

En liten kort oppdatering herfra. Her skjer det lite på interiørfronten for tida, men ganske mye på bilfronten, så bare gamle biler har fått den siste olje og "nye" den første kommer jeg sterkere tilbake.

onsdag 16. juni 2010

Kjøkkenhyller

Ikke mye nytt å melde her i fra. Men hyllene mine over komfyren har fått litt sommerlig pynt. De to litersmålene jeg fant på bruktmessa på Gjøvik har blitt tatt i bruk til å ha blomster i.


Kurv, glass, hvitmalt tre og disse litt røffe litersmålene - akkurat som jeg liker det! Har hagen full av disse blå blomstene, som jeg ikke helt vet hva heter, og etterhvert huset fullt også.... Ble visst blå sommer på kjøkkenet i år.


torsdag 10. juni 2010

Blått og hvitt på kjøkkenet



Kjøkkenet har fått en sommerlig oppfriskning i løpet av dagen. Krakken som pappa har laget en gang i tida har blitt malt hvit. Før var den blå - veldig blå! Men i iveren etter å komme i gang med dette lille maleprosjektet glemte jeg helt å ta før-bilde. Men den passer i allefall litt bedre inn på kjøkkenet nå etter en omgang med malekosten.

Denne krakken er en av mine mange flerbruksting; den er akkurat passe høy til at jeg når opp i de øverste skapene når jeg står på den, Emilie når opp på kjøkkenbenken sånn at hun både til glede og fortvilelse kan hjelpe meg med å lage mat. Også Frida-vovsen bruker denne krakken, ettersom hun er så stor må matskåla hennes opp fra gulvet og krakken er passe høy - til det og! Skal si pappa var flink til å ta mål da han lagde denne for 15-20 år siden. Lurer på om han har noen synske evner...?

Blått og hvitt er jo en veldig klassisk kombinasjon, men like flott for det! Og ikke minst sommerlig synes jeg. Et blårutete kjøkkenhåndkle og noen søte små blå blomster pynter opp på kjøkkenet mitt nå.

De små hjerteknaggene fant jeg helt tilfeldig på en av Lillehammers morsomste butikker; O. Borgen (en Jernia-butikk hvis jeg ikke husker helt feil). Dette er en sånn butikk som har alt mellom himmel og jord. Og de har masse av alt mellom himmel og jord! For og si det sånn så er jeg glad jeg ikke skal ta varetelling der... Dette er en sånn butikk som jeg går i helt på egenhånd, jeg tar i allefall ikke med meg Emilie dit, det tror jeg hadde vært en potensiell katastrofe. Og for disse søte knaggene måtte jeg gi den svimlende sum av kroner ti pr stk...


Også rammene over knaggene er en stor favoritt. De fant jeg på min yndlingsbutikk på Gjøvik, Bruktboka. Synes disse ramme er akkurat passe rustikke til å passe inn i min stil.

mandag 7. juni 2010

Sommerdager!


De fine sommerdagene har blitt tilbrakt ute, så det er lite nytt å vise fram. Et halvferdig blomsterbed er liksom ikke så mye å vise bilder av - enda.


Syriner er noe jeg alltid har ønsket meg, og nå har jeg massevis! Og de lukter fantastisk.
Og mjøsutsikta er flott, både i godt og dårlig vær.

Og lekehjørnet til Emilie er i flittig bruk!

Noen småprosjekter har det også blitt tid til, men det får jeg gjøre ferdig når det blir en gråværsdag...

torsdag 3. juni 2010

NIB-utfordring: stilleben


Jeg kaster meg på NIBs utfordring om å vise stilleben. For et par år siden var dette noe jeg knapt visste hva var, langt mindre hvordan jeg skulle få til. Men med litt prøving og feiling har det dukket opp flere sånne rundt omkring i huset.

Sjenken i spisestua er en plass der jeg har gjort et tappert forsøk på å sette opp et stilleben. På en måte blir det "to i en" ettersom det er et på hver sin ende av sjenken, men til sammen danner de sånn jeg ser det et stort.


Som regel blir det litt gammelt, litt nytt, lys og blomster når jeg setter sammen sånne små grupper. Og ettersom jeg mener ting trenger litt luft rundt seg for å komme til sin rett, gjør disse gruppene av ting og tang at de kommet bedre fram. Men det kan være en hel dags arbeid, eller som regel natt, å få satt stæsjet sammen på riktig måte. Det må harmonere både i overflater, størrelse, farge og så videre i det uendelige.

På bildet over synes jeg at jeg har fått til en god kombinasjon av røft mot pent. Den store lyseurna, eller hva jeg skal kalle den, er fra Plantasjen, mugga er et kupp fra en merkelig rar ting og tang butikk (sånn morsom butikk der man får alt fra skruer og spiker til dekketøy og fjorårets kolleksjon julenisser i juni, til 20 kroner. De to små telysstakene er fra Nille. Med andre ord; det trenger ikke være dyrt for å være fint!


Både stueplanter og litt fra hagen har fått lov til å bli med i gruppen på den andre siden av sjenken.


Som regel blir det litt sjøllaget også når jeg setter sammen stilleben. Skiltet er et eksempel på dette. Dette er kanskje mitt favoritt stilleben.


Også i trappa opp til andre etasje har det blitt plass til et stilleben. Her er et ganske stort sjøllaget skilt fått selskap av ei lykt fra Jysk, en fuglefigur jeg har arvet etter min oldemor, en sjøllaget krans som egentlig skulle være julepynt, et sjølsydd hjerte og blomster fra hagen i et barnematglass med ståltråd hank.

Så dette er mitt bidrag til utfordringen.
Om jeg har fått til å lage ordentlige stilleben veit jeg ikke, men etter to års blogging har jeg i allefall fått med meg hva dette uttrykket betyr! Ikke verst bare det...

onsdag 2. juni 2010

Kjøkkenet enda litt mer ferdig


Selv om kjøkkenet går for å være ferdig oppusset er det stadig litt som står igjen. Å få opp hyller i hjørnet over komfyren har lenge vært et av disse prosjektene. Men nå har hylla kommet på plass, og den har blitt tatt i bruk. Godt å få litt mer lagerplass.


Her går det i gjenbruk, som det bruker å gjøre her i huset. Hylleknekten har pappa laget til meg, de har vært brukt før på kjøkkenet, men på disse hyllene er de satt oppned. Hadde jeg satt dem rett vei hadde jeg neppe nådd opp til hyllene...


Det mangler fortsatt litt dill og dall, men jeg har ikke vært i dillehumør på ei stund. Men det vender nok tilbake, og da skal det dilles, fotograferes og blogges! Om det stadig tilbakevendende temaet; pynting av hyller...


Og skal mamma ta bilder av kjøkkenet sitt, så må jo også Emilies kjøkken foreviges! Og kokken stiller gladelig opp til en fotoseanse.

Må bare legge til at jeg fortsatt har vintergardiner oppe ettersom jeg til stadighet utsetter å sy meg nye. Har ikke vært i "krangle med symaskinhumør", dette humøret er noe jeg egentlig ikke har stor tro på at kommer til å vende tilbake...